Loading…

Kebabnorsk

Learn more about the urban phenonemon of Kebabnorsk.

Profile img 20140405 0001 Camilla Cahill

Kebabnorsk

“Inappropriate” or “incorrect” usages of language are valuable “ signs of the time” that shape, develop and spice up the common vernacular. In today’s episode you are going to hear about one particular type of slang that is spoken in the urban parts of Norway. Today’s episode is about Kebabnorsk and my guest is Halim Zaghir who is, as he likes to call himself, a first generation “kebabnorsk” speaker. 

viernes, 28. febrero 2020

I alle deler av verden strømmer folk til de større byene og slår seg ned der. Dette kalles urbanisering. Mennesker som bor i samme by, snakker ikke nødvendigvis helt likt – de kan for eksempel ha ulike sosiolekter. En sosiolekt er en talemålsvariant som er bestemt av sosial tilhørighet, alder, kjønn, utdanning og/eller yrke, men også av hvilken gruppe vi ønsker å identifisere oss med. Måten vi snakker på, forteller derfor ikke bare hvem vi er, men også hvem vi ønsker å være. 

Hei Halim! Kan du fortelle litt om deg selv?

Ja. Hei, jeg heter Halim Zaghir er 48 år født og oppvokst i Oslo av marokkanske foreldre. Jeg har vært aktiv foran kamera i noen produksjoner og jeg skrevet manus og vært produsent på det store lerretet. Jeg har også bidratt i oversettelsen av romanen "Et øye rødt" som er oversatt fra Rinkebysvensk til kebabnorsk også har jeg også vært med på utgivelsen av kebabnorsk ordbok. 

Hva er Kebabnorsk? 

Ja, da svarer jeg som førstegenerasjons kebabnordmann, går det an å si det, kanskje? Kebabnorsk er en språkutvikling som innvandrere først og fremst kom med på 90-tallet. Den kom egentlig fra Sverige i 1995. Kebabsvenska ble til kebabnorsk og det er altså berbiske ord, det er urdu, punjabi, arabiske ord og nå den siste tiden, så på slutten av nittitallet, og begynnelsen av 2000 så kom det også kurdiske og somaliske ord. 

Jeg har også hørt polske, stemmer det? 

Det stemmer sikkert med dagens generasjon. For barn av polske arbeidsinnvandrere er jo i dag i kebabnorsk-målgruppen, fra 15 år og oppover, så det stemmer nok. 

En slik blanding av språk fra ulike kulturer er vanlig blant innvandrerungdom i nordiske storbyer. Noen språkforskere mener at når ungdommene har et språk som de oppfatter som sitt eget, slipper de å se på seg selv som halvpakistanske, halvtyrkiske eller noe annet "halvt" – de er fullt og helt storbyungdom.

Hvem er det som snakker kebabnorsk? 

Kebabnorsk snakkes av flere enn folk tror. Innvandrerbarn er noe man man regner med, men jeg hører også at etnisk norske barn snakker, eller ungdommer, snakker også kebabnorsk. Men kebabnorsk kan egentlig være mer enn bare "hei schouf" og "den kæben var schpa". Det er ikke bare det. Det er også hvordan man bygger opp setninger. I stedet for å si, "hei, blir du med?"  så kan man si "hei, bli med du, eller?" så folk har mange ulike morsomme måter å tolke kebabnorsk på. Det kommer litt an på hvor man er fra og hvilken sosial gruppe man er fra. 

Kebabnorsk fungerer også som et bevisst valg av stil og språkbruk. Bruker man et slangord i stedet for det norske standardordet, gir man samtidig uttrykk for hvem man ønsker å være, og hvem man identifiserer seg med. På denne måten blir "kebabspråket" noe som ungdommene kan bygge identiteten sin rundt.

Norskfødt ungdom  snakker gebrokkent fordi de vil markere tilhørighet til sine venner som har innvandrerbakgrunn. Dette handler om nye måter å være norsk på. Norge er blitt mye mer enn bare Kari og Ola.

 

Hva slags ord og uttrykk er typisk å høre?

 Fra min tid, og da snakker jeg fra 90-tallet - midten og slutten av nittitallet, så var det "schpa". Alle husker ordet "schpa" og at det betyr "bra". Det veit jo de fleste. Schpa kommer for eksempel fra berbisk. På berbisk sier man ordet "isvah" så det er en varm "h" i halsen, men det er for vanskelig å uttale for folk her så da sier man bare "shpa". Første gang jeg leste det, så skjønte jeg ikke hva det betydde selv om det var mitt morsmål. Det var rart.

Men også "kæbe" som egentlig betyr "hore" men som man bruker om "dame" i dag er også ganske vanlig. "Schpa" har blitt til "schmø" så med utviklingen så kan man si "hei, sjof den shmø mæben der da."  "Kæbe" som har blitt til "mæbe" har blitt et “soft” ord så det er ikke ordet  hore" lenger men, “se på den fine dama der,” eller  "sjof den schmø kæben der a'".  

 

"Hei Babbajan, hei, kan jeg isjpitt av garro'n din eller?"  Veit du hva det betyr?  Nei,  du må ikke le av det. Det betyr hei. "Babajan" er egentlig et kjærlig ord på en kompis, som kommer (opprinnelig) fra kjærlig ord til, eller kallenavn til far. Men det betyr altså "hei kan jeg få et trekk av røyken din"  “Hei Babbajan, kan jeg isjpitt av garro'n din, eller?” 

"Hva skjer, hva skjer, hva skjer babbajan - purrah purrah!" Det er jo sånn man møter hverandre. Det er en kjærlig måte å hilse hverandre på, også leker man at man skyter hverandre.Ja. Det hører du sikkert også i en del i hiphoplåter.

De bruker kj lyden sånn som når de sier "Hei, hva kjer'a?"  Jeg aner ikke hvor de har det fra. Jeg har ikke satt meg så veldig inn i det, men jeg hører at det er mange som sier “KJ” når de sier "hva skjer?". Det kan også hende at denne personen har hørt det fra en som faktisk ikke sier det riktig og denne person tror at det blir sagt riktig. De sier "hva kjer?" liksom. Man bare kopierer det og bruker det i dagligtalen sin så er det ingen som har sagt det til han ( at han uttaler det feil) og så har det spredd seg som en greie.

Ja, kebabnorsk, tror jeg, kom som, ja grunnlaget, var å ha en tilhørighet. Folk som ikke ace'a  (var flinke) norsken på skolen fant mestringsevnen sin andre steder. Det å kunne lære seg kebabnorsk ordentlig og være grundig på det var sikkert ( tanken ). Det handler om å rett og slett nesten vise at man er tøffere enn det man egentlig er. Eller kanskje rett og slett vise at man er gangster nesten, en wannabe gangster.

 

Hva er det de prater om? De prater om damer og fest, ikke sant, sånn som de fleste 15 -17 åringer?

De prater om damer, og de prater om fest, og de prater om penger, altså "flos"  og "kæber" og " morrogærro". Ja, "artig-røyk", om du vil, hasj, ting som kanskje ikke alltid er lovlig er greit for dem å bruke for da er det ingen som forstår dem. Men det brukes også i helt ordinær dagligtale, for å tøffe seg på t-banen, når de har publikum, så gjør de gjerne det og de gjør det og så høyt.

 

Men hva med deg, du som er kebabnorsk pensjonist, hender det at du av og til bruker kebabnorsk i din daglige tale?

Jeg har ikke for vane nå lenger å bruke kebabnorsk i dagligtalen min. Jeg måtte i så fall gjort det ubevisst. Jeg er 48 år nå så det faller seg ikke naturlig for meg å gjøre det. I jobben min som NAV veileder hvor jeg forsøker å hjelpe folk ut i arbeid, folk som er i vanskelige livssituasjoner, så kan det godt hende jeg møter på en 28 åring som har sona et par år. Da kan det hende at jeg bruker ordet "bror" som kanskje er et av de mest brukte ordene i dag . Vi brukte ikke det som førstegenerasjons kebab-nordmenn. Det gjorde vi ikke noe særlig, men det brukes så veldig mye i andre språk. Det er vel hentet fra både marokkansk-arabisk og engelsk, ikke minst. 

 

Er det i det hele tatt noen voksne som bruker kebabnorsk eller det kun for ungdommen?

Hmm, nei, voksne bruker ikke kebabnorsk. Ikke den gjengse nordmann eller borgeren i Norge. Det er nok noen som gjør det, men det er nok innafor hiphop-miljøet så bruker de en del kebabnorsk. De er nødt for å møte ungdommer, de er jo fansene deres og de vet at de (fansene) bruker en del kebabnorsk.

 

Du nevnte at du har jobbet både med oversettelsen av en bok som heter “Et øye rødt” og var med på å utvikle en kebabnorsk ordbok. Kan du fortelle litt om prosessen?

Ja, det var det mest på grunn av oversettelsen  "Et øye rødt," av Jonas Hassen Khemiri som var skrevet på Rinkebysvensk og Gyldendal forlag slet litt med å å få den riktig oversatt og da de valgte å gå for kebabnorsk så trengte de da litt, om du vil, ekspertise på området, så det ble meg og en venn av meg som som bidro der da. De skjønte at det ikke ville holde med å ha en sånn type ordliste bakerst i boka.

 

Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri skrev i 2003 boka Ett öga rött, en roman i dagbokform.  Den handler om en 15 år gammel gutt fra Tunisia. Jonas Hassen Khemiri har skrevet om Halim, som denne utenlandske ungdommen heter. Han ønsker ikke å bli til en ordentlig svenske. Det som gjør denne romanen så spesiell og som gjør at den utmerket seg spesielt er språket han bruker. Han bruker ord som ”kæbe” for eksempel, som betyr dame. Det som blir betraktet som store grammatikkfeil, er her det som kjennetegner teksten.Dette gjør han for å vise hvem han er og for bevise at han holder fast ved dette med å være tunisisk.

 

Det forskere ser er at det er visse trekk ved Kebabnorsk og måten den snakkes på som viser tydelige konturer av et språksystem. 

De ser blant annet at ordstillingen i setningene ofte endres, at verbet flyttes bakover i setningen. Som for eksempel: «Etterpå jeg gikk på kino»,

Måten den blir snakket på likner på vanlig norsk, men noen vil si at den høres mer hakkete ut. Mer stakkato, som forskerne sier.

Og ordene du bruker når du snakker kebabnorsk, kommer fra mange forskjellige språk.

Du bytter også om rekkefølgen på noen av ordene. For eksempel:

I stedet for å si «plutselig vinner du halvparten», sier du «plutselig du vinner halvparten», som på engelsk.

Ja, jeg må nesten ta det før jeg glemmer det. Det at det har utviklet seg til dagens ungdom. De som i dag er 15,16,17 år.  De har lagd egne utviklinger. Det er det at man vrir om på ord. Man reverserer meninga da.  " Så du den kæben der, hun hadde så dum toer"  Klarer du å gjette hva det betyr? Så fin rompe? Ja, det klarte du, men det var fordi at jeg sa det var reversert. Men vi har også brukt det og da er det ikke nødvendigvis kebabnorsk. Vi sier "Så du den matchen i går, den var helt gæren, ass!" "Da var den ikke gal. Den var bra, dødsbra, liksom.

 

Er det stor forskjell på den kebabnorsken som eksisterer i dag sammenlignet med for 20 år siden?

Ja, det vil jeg si. Det er noen serier som går på NRK. Jeg  vet ikke om du har hørt om serien 17 og serien 18, som er i andre sesong, tror jeg.  Der, inne i mellom, så sliter jeg med å skjønne hva de sier, til tross for at jeg har litt kebabnorsk bakgrunn. Det er jo på grunn av at det (kebabnorsk) har utviklet seg. Bare det der med at en dame har en "dum toer", som betyr fin rumpe. Det  skjønte jeg ikke. Jeg måtte ha på subtitles (undertitler) for å få med meg det.  

 

Og språket utvikler seg stadig vekk. Det er jo noe av greia. Det hele er en katt og mus lek, ikke sant? At det er bare noen få som skal forstå mens de fleste andre er utestengt fra å skjønne hva det blir snakket om.

Dette med lekenheten synes jeg det er morsomt at du sier. De  er jo i en alder hvor de faktisk leker og ikke ferdig utvokst enda, mange av de. Jeg vil tippe at en del av de legger fra seg kebaben (norsken) etter 20 åra. Da skal de inn i jobb og de kan ikke sitte i et intervju og si, "hvor mye flus får jeg her'a Babbajan?"  Det går jo ikke, ikke sant?

 

Hva er det beste med kebabnorsk?

Det virker, med kebabnorsk, som om de klarer å få ut følelsene sine ordentlig da, at kanskje selv om det norske språket strekker til, men ja, hva skal jeg si, de har ikke ordarsenalet  til en forfatter akkurat, så det er ganske følelsesladet med kebabnorsk innimellom. Jeg synes det er kult å kunne høre på folk som tar fullstendig av og bruker kroppen sin når de snakker.  Det er ikke så veldig vanlig å bruke kroppen når du snakker ordinær norsk bokmål, liksom, eller andre dialekter. Det er vel  antageligvis det jeg digger mest, også det at man bruker volum da.

 

Hva tror du kebabnorsk tilfører det norske språket?

Nå har det allerede tilført et ekstra språk da, nesten et sidemål, om du vil. For enkelte er det jo et sidemål selv om de har et andre morsmål ved siden av norsk. Jeg tror det tilfører et annet aspekt på ungdommen og klarer vi i hvert fall høre på hva de sier og forsøke å forstå dem så vil vi, til syvende og sist, skjønne at de er helt ordinære ungdommer som alle andre ungdommer. De kan sidestilles med de som ikke kan kebabnorsk. De bare prater med et helt annet språk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppgaver