Loading…

Konstruktiv kritikk på arbeidsplassen

Klarer du å lese mellom linjene?

Profile img 20140405 0001 Camilla Cahill

Konstruktiv kritikk på arbeidsplassen

Konstruktiv kritikk er en tilbakemelding på hvordan noen kan gjøre noe annerledes og bedre. I ukens episode snakker Camilla om Janteloven og hvordan den påvirker måten tilbakemeldinger blir gitt på norske arbeidsplasser.

mandag, 12. oktober 2020


Norsk arbeidsliv er nok litt annerledes enn i andre land og det kan nok kanskje være forvirrende for nye utenlandske arbeidstakere å tilpasse seg den litt luftigere og ledigere arbeidskulturen som finnes i Norge. 

Når du flytter til et nytt land kan du ikke forvente at ting blir gjort på nøyaktig samme måte som i hjemlandet. Det er bare ikke mulig.  Språket er selvsagt annerledes, klimaet er annerledes, maten er annerledes, kulturen og historien er annerledes og alle disse faktorene påvirker hvem vi er som personer og hvordan vi lever livene våre. Det påvirker også i veldig stor grad måten vi interagerer med andre personer på. Dette gjelder også på jobb. 


På jobb er det både viktig og ganske vanlig å få en tilbakemelding på hvordan vi gjør jobben vår. Tilbakemeldinger er ikke høyfrekvente på en norsk arbeidsplass. Det henger nøye sammen med det faktumet at du som arbeidstaker på en norsk arbeidsplass har en høy grad av selvstendighet til å gjøre jobben din og at en av måtene din  leder visert at han eller hun har tillit til deg er ved å la deg jobbe uforstyrret uten å ha fingra i arbeidet ditt.  

Men du vil få tilbakemelding på din innsats i staben.

Det skjer kanskje etter at et stort prosjekt er ferdigstilt, eller i forbindelse med en medarbeidersamtale, eller kanskje etter en uvanlig hendelse på jobb.  I Norge er slike møter absolutt ikke farlige, men blir sett på som en fin måte å sette ord på hvordan vi som enkeltpersoner eller som team kan bli enda bedre og enda mer effektive. 

Tilbakemeldingene på jobb er ofte en salig blanding av ros og ris.
Ros, altså fra å rose, eller å gi ros, er positive kommentarer om hvordan du gjør jobben din og hvordan du håndterer ulike situasjoner. Det er en anerkjennelse av måten du gjør arbeidsdagen lettere for deg selv og alle rundt deg. Du kan komme til å høre kommentarer som:

Jeg liker måten du tenker på
Du er dyktig på å holde humøret oppe
Det er så fint å ha en medarbeider som deg som tar så kjapt tak i ting.
Du mestrer oppgavene dine godt og vi får mange gode tilbakemeldinger om deg fra kunder.

Men, det er også ris å få på den norske arbeidsplassen. og ris er et gammeldags ord. Opprinnelig var et ris en fysisk ting. Det var en kvast av gamle greiner som man brukte til fysiske avstraffelser, altså til å slå noen med. Dette er heldigvis ikke noe som fremdeles praktiseres, men ordet ris bruker vi fremdeles for å beskrive å få en negativ tilbakemelding på måten du gjør noe på.

Og det er her det kan potensielt sett bli komplisert for en som ikke kjenner til nordmenns forkjærlighet for en mer indirekte tilnærming til tilbakemeldinger.

Det som er nok kanskje mest unikt med Norge er at det er kanskje er litt vanligere med å ordlegge seg ganske forsiktig om ting som kanskje ville nok blitt sett på som muligens noe mer alvorlig i andre land. Altså om ris.

Du gjør en kjempegod jobb selv om jeg skulle ønske at du tok litt mer initiativ.

Jaja, tenker du. Det var jo ikke en så aller verst tilbakemelding. Jeg gjør jo tross alt en god jobb! Kult, sjefen er fornøyd, men de må jo alltids pepre samtalen litt med noe snakk om initiativ. Hmm, ja jeg kan kanskje være litt mer på ballen, med tid og stunder. Det er ingen hast. I hvert fall ikke slik, når det blir sagt på den måten.

Alarm!


Hva betyr egentlig dette og hvorfor er det nettopp her at du som arbeidstaker burde lene deg fremover og lytte ekstra godt til det din nærmeste leder sier?

Jo, nå skal jeg forsøke så godt jeg kan å forklare litt.

Da må vi spole bakover i tid til da en norsk danske forfatter ved navn Aksel Sandemose skrev en tekst som heter Janteloven. Den lyder slik:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss
6. du skal ikke tro du er mere enn oss
7. Du skal ikke tro at du duger til noe
8. Du skal ikke le av oss
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Kanskje har du hørt om Janteloven før og vet kanskje at den beskriver den litt dystrere siden ved å bo i Skandinavia  der konformitet er veldig viktig. Altså Scandinavian style. På sitt verste betyr det at du absolutt ikke skal skille deg ut eller være annerledes eller tro at du kan bidra til felleskapet med noe som helst. Det er erkekonservativt og ekstremt nøkternt.  Alle Halvor Hanefjærer, alle skrytepaver, og alle mini Berlusconier  eller Trumpetter blir med andre ord buet ut av landsbyen for sin utspjåka ( pompøse) oppførsel. Men også de som vil stikke seg fram av andre motiver enn å mele sin egen kake blir tatt med i Jantelovens dragsug.  Ut med alt som ikke er konformt, noen ganger også det som kan føre godt med seg!

Men det er også en positiv side til Janteloven, for sånn er det med alle ting. Janteloven beskriver også et samfunn der likestilling, ydmykhet og nøkternhet er viktige idealer og hvor ego settes til side til fordel for gruppen, forsamlingen eller samfunnet, om man kan si det slik.

Og denne mentaliteten gjennomsyrer også arbeidsplassen. Grunnmentaliteten er altså slik: Dine sjefer er ikke noe bedre enn deg selv om arbeidsoppgavene og lønna er annerledes. Og det er med den største forsiktighet og respekt at din arbeidsgiver vil gi deg som arbeidstaker tilbakemeldinger på måten du utfører din jobb på. 

Ikke for mye sukker, men heller ikke for mye salt.

Du gjør en kjempegod jobb selv om jeg skulle ønske at du tok litt mer initiativ.

Denne er faktisk langt mer salt enn søt. Den kommentaren er mye saltere enn du ved første øyekast tror den er. Det er bare at din leder viser den største ydmykhet ved  å pakke det  inn

Oppgaver