Loading…

He said - She said...

Indirekte tale

Profile 20245650 10154597575715988 1845866409474454680 n  2 Nancy Øvrehus
He said - She said... - Indirekte tale

He said - She said...

Du trenger ofte å gjenfortelle det andre har fortalt deg. Dette kalles indirekte tale. Med dine egne ord gjengir du det noen andre sier, eller noe de har sagt. Indirekte tale høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er mange ting å tenke på.

tirsdag, mars 13, 2018

Indirekte tale 

- Kan du gi meg en enkel oppskrift?

Hun ba om en enkel oppskrift.

Det er ikke overraskende når dette spørsmålet kommer, for det er faktisk en del ting du må være oppmerksom på. Det finnes nok ingen enkel oppskrift, men her skal du få en oversikt over hva du bør tenke på når du refererer noe andre har sagt:

 

Velg riktig subjunksjon

Det første man må avklare er om man gjentar noe som blir sagt eller om man gjengir et spørsmål.

 

Når vi refererer en fortellende setning innleder vi leddsetningen med «at».

- Jeg vil gjerne ha en sjokolade.

Hun sier at hun gjerne vil ha en sjokolade.

 

Dersom det er et spørsmål innledes den indirekte versjonen med om eller med det mest passende spørreordet.  (Her er det ofte bare verbet som hjelper oss til å forstå at det er snakk om indirekte tale.)  

 

Spørrende setning:

- Vil du ha en sjokolade?

Hun spurte om jeg ville ha en sjokolade.

 

Spørsmål med spørreord: 

- Hvilken sjokolade liker du best?

Hun spurte hvilken sjokolade jeg likte best.

 

Man må ofte endre pronomenet

Vanligvis velger vi  pronomenet ut fra hvem det er som snakker, men i indirekte tale må man ofte endre på dette. Mange språk beholder bare samme pronomen i indirekte tale, men slik er det ikke på norsk. Her må man velge pronomen ut fra hvem det er som refereres i den indirekte talen.

 

Vigdis: - Jeg liker sjokolade.

Vigdis sier at hun liker sjokolade.

 

Nils: -Jeg er ikke så glad i sjokolade.

Nils sier at han ikke er så glad i sjokolade.

 

Kanskje må tiden endres

Noen ganger gjentar man umiddelbart det som blir sagt fordi andre ikke har oppfattet det, da kan man godt bruke samme tid som ble brukt i den opprinnelige setningen. 

Men hvis vi refererer til noe som er blitt sagt tidligere, må vi endre verbet. Er det brukt et tidsuttrykk i ytringen vi gjengir (i morgen, i går osv.), kan det være at man også må endre dette.

 

Hans (sa i går):

- Jeg vil gjerne spise pizza i morgen.

I dag gjengir vi det slik:

Han har sagt at han gjerne ville spise pizza i dag.

eller

I går sa Hans at han gjerne ville spise pizza i dag.

 

Vær ekstra nøye med possessivene

Når man har både pronomen og possessiv i fortellende setninger må man være ekstra oppmerksom. Possessiv må endres for å stå til den som har tilhørigheten i setningen.

Og husk at man bare kan bruke sin når den som er eieren også er subjektet i setningen!

 

Bjørnar: - I dag skal jeg besøke moren min.

Bjørnar sier at kan skal besøke moren sin i dag.

 

Når vi gjenforteller en ordre

Vi bruker imperativ, en egen form av verbet, for å gi ordre på norsk.

Noen ganger hender det at vi har behov for å gjenfortelle disse også. Da faller faktisk imperativformen bort og vi får konstruksjoner som du skal eller du må og infinitiv uten å.

 

Ordre fra Siv: - Rydd opp etter dere!

Indirekte tale: Siv sier at dere må rydde opp etter dere.

 

Ordre fra Svenn: -Spis opp maten din.

Indirekte tale: Svenn sa at jeg må spise opp maten min.

 

 

Så var det oppskriften... 

Indirekte tale står i en leddsetning og har denne ordstillingen:
 

Subjunksjon    subjekt       adverb     verb
at                     jeg             ikke       ville vente.