Loading…

Hvordan forstå nordmenn som snakker fort.🤯

Tre gode tips

Profile img 20140405 0001 Camilla Cahill

Hvordan forstå nordmenn som snakker fort.🤯

Velkommen tilbake til atter en ny sesong der vi skal hjelpe deg til å mestre hverdagen på norsk! Venner og kolleger glemmer kanskje ofte å skru ned tempoet når de prater med deg, og kanskje etter at du har spurt om de kan snakke saktere for tredje, fjerde eller femte gang så gir du litt opp. Ikke gjør det! I løpet av denne episoden så kommer du til å lære deg tre viktige ting du trenger for å bli enda bedre på å forstå personer som snakker fort.

viernes, 3. septiembre 2021

C: Haha, ble du stressa? Var det en litt brå start? Velkommen tilbake til atter en ny sesong der vi skal hjelpe deg til å mestre hverdagen på norsk.

Som du hørte pratet jeg veldig fort og ganske usammenhengende der i starten og det gjorde jeg for å pirke litt bort i deg og fange oppmerksomheten din. Kanskje kjente du at pulsen steg og du mistet litt oversikten, men det er det vi skal snakke om i dag. 

Kanskje er det sånn at på norskkurset så prater læreren din sakte og tydelig og hun eller han artikulerer hvert eneste ord så er det ikke sånn der ute i den harde virkelige verden. 

. Venner og kolleger glemmer kanskje ofte å skru ned tempoet når de prater med deg og kanskje etter at du har spurt om de kan snakke saktere for tredje, fjerde eller femte gang så gir du litt opp. 


Men gi ikke opp! 


I løpet av denne episoden så kommer du til å lære deg tre viktige ting du trenger for å bli enda bedre på å forstå personer som snakker fort.

 

Nå skal jeg først stille deg et spørsmål: Hva er den vanligste feilen du gjør når du lytter til nordmenn som snakker fort?

 

Det jeg tipper du gjør er at du fokuserer på hvert enkelt ord og prøver å oversette ordene, ett og ett, etter hverandre. Så nå kommer tips nr. 1.

 

Tips nr. 1: Konsentrer deg om bolker av lyd istedenfor hvert enkelt ord.

 

Du har ikke tid når du snakker med en person som snakker fort til å lytte etter hvert enkelt ord. Det er en uheldig strategi. Det lønner seg seg ikke fordi ord forandrer seg i den konteksten de puttes i. Hva mener jeg med det? - Jo, nå skal jeg forklare.

 

Når vi setter ord sammen så forandrer lyden seg og når du lytter etter individuelle ord så rekker du ikke å lytte etter hele ordet før neste ord kommer, og så rekker du i hvert fall ikke å oversette akkurat det ordet før neste ord kommer, og så plutselig har du mistet hele tråden i samtalen. Vi dropper vokaler. Vi dropper konsonanter når ord sies etter hverandre og noen ganger dropper vi til og med hele ord. Da trenger vi Pia i studio. Pia, er du klar?

 

P: Jeg skal si noen setninger og så skal vi se om du forstår hva jeg sier:

- Jeg har ikke stetoskop med meg.

Det som skjer her, er at når vi har korte verb, som for eksempel "har", eller modalverbene "kan", "vil", "skal", "må", "bør"  sammen med "ikke" så vi setter dem sammen blir det "hakke", "kan’ke" "ska’kke",   "må’kke", "bø’kke", "v’ikke" istedenfor å si "kan ikke", "har ikke" og så videre.

 

Vil du ha flere eksempler?

- Jeg kan ikke komme på avdelingsmøtet.

- Jeg skal ikke gjøre deg noe vondt.

- Du må ikke drikke så mye kaffe.

- Du bør ikke reise deg opp nå.

- Jeg vil ikke ha smertestillende.

C: Men du har flere eksempler, har du ikke det, Pia?

P: Selvfølgelig. Da kommer vi til neste eksempel:

- Hvordan går det?

C: Hva er det du dropper da?

P: Da dropper jeg «r’en». "R" og "D" blir nesten til en "L". Det er sånn jeg ville ha sagt det raskt og vanlig. Når man går på norskkurs så hører man kanskje at alle ord uttales. Men på gaten, utenfor norskkurset så hører man den raske versjonen. Da kan du bare svare:

- Det går bra!

C: Hva er det vi sløyfer der?

P:»R’en". Vi spiser "R’en". Det høres faktisk ut som om verbet i presens ikke har "R".

C: Så, vi har snakket om at vi kan droppe vokaler og vi kan droppe konsonanter, men vi kan også droppe hele ord. Har du noen eksempler på at vi dropper hele ord?

P: Ja, det kan jeg. Så hvis du spør meg, "Hvordan går det?",  så kan jeg svare:

- Går bra.

Du forstår jo at jeg sier, "Det går bra". Men for så spare tid  og for å ha mer effektiv kommunikasjon så sløyfer jeg den uviktige informasjonen, "det", og jeg fokuserer på "går bra". "Bra" er jo det viktigste du vil høre.

C: Vi sløyfer vokaler konsonanter og av og til hele ord. Det er veldig viktig for deg å huske på at disse lydene eller ordene forsvinner når man snakker fort slik at du gradvis kan venne deg til å lytte etter lyder istedenfor enkelte ord.

 

Tips nr. 2: Tenk trykk!

Vi legger trykk på enkelte ord i en setning. Som regel er det de viktigste ordene vi passer på å legge et ekstra trykk på når vi sier dem. Det er gjerne substantiv, verb, adjektiv eller adverb. Det er de meningsbærende ordene i setninger som personen som snakker vil at den lyttende skal få med seg. Hør på dette:

P: - Jeg vil ha kaffe.

C: Jeg hørte bare "kaffe".

P: Ja, det er bra, fordi "kaffe" er det viktigste ordet i denne setningen. Når du lytter til nordmenn så vil du høre at de ordene med mest mening, eller de viktigste ordene, det er de ordene man sier høyest og man legger mest trykk på. Så det blir:

- Jeg vil ha kaffe, men du hører bare "kaffe".

C: Du sluker «jeg vil ha». Du spiser «jeg vil ha». Det blir «jevilla».

Har du flere eksempler?

P: Det har jeg:

- Jeg vil snakke med en doktor nå!

C: Snakke, doktor, nå.

P: Veldig bra, det er det viktigste. Det er den viktigste informasjonen i setningen. Jeg spiser subjektet. Jeg spiser "jeg".  Jeg spiser småord.  Jeg spiser "vil".  Jeg spiser preposisjonen "med". Det viktigste, og det du hører best da er "snakke", "doktor", "nå".

C: Har du et siste eksempel?

P: - Det kan potensielt være livstruende, sjekk journal.

C: Det var veldig mye, men jeg hører, "potensielt livstruende, sjekk journal".

P: Ja, det er det du husker etter at jeg har sagt det. Det er de ordene jeg også gir mest trykk og mest fokus fordi "potensielt," "livstruende," "sjekk journal", det er de viktigste ordene i denne setningen.

C: Det som er viktig for deg som lytter, er at du lytter spesielt etter ordene som det legges trykk på. Det betyr at du lytter etter intonasjonen i det du hører. For å kunne forstå sammenhengen må du lytte etter nøkkelordene. Det er de ordene vi legger mest trykk på.

 

Tips nr. 3: Ordsalat

Så er det den siste tingen du trenger å huske på når det gjelder mennesker som snakker norsk i raskt tempo.

Veldig ofte så møter du mange mennesker som er under stress, som har dårlig tid, eller som ikke har forberedt seg på den samtalen de har med deg.  De sitter kanskje på veldig mye informasjon som de mener du trenger, eller som de har lyst til å fortelle deg,  men som de kanskje ikke har helt sortert i hodet sitt ennå. Det er en spontan samtale.  Det betyr at du får en strøm av masse informasjon.

Når vi mennesker skal prate og tenke samtidig så er det faktisk vanlig å være litt usammenhengende i måten vi snakker på. Noen ganger betyr det at vi bryter grammatiske regler, som for eksempel ved bruk av inversjon på norsk, eller det kan også bety at vi starter på en setning, en bit med informasjon som vi ikke blir ferdige med, og så hopper vi plutselig over på en ny setning, altså en ny bit med informasjon. Dette kan vi kalle ufullstendige setninger, eller halvferdige setninger. Et annet ord vi kan bruke for å beskrive den type kommunikasjon er "ordsalat".

Det som er viktig for deg å vite, er at du møter mange mennesker som snakker i ordsalat. Du vil få mange ufullstendige, uferdige setninger fordi personen foran deg tenker, føler og prater på samme tid. De har ikke sortert informasjonen, som de ønsker å gi til deg, på en gjennomtenkt måte, eller rett og slett fordi de ikke vet hva du trenger å vite. Da blir det ofte litt rotete. Det er det samme, kan du tenke deg, på ditt eget morsmål også.

Det som er viktig for deg da, er å forstå nettopp det at den andre personen er generelt litt usammenhengende. Da må du holde hodet kaldt, snakke ekstra sakte og rolig med personen og gi dem tydelige instrukser på hva du trenger informasjon om. Husk at ordsalatsk er like vanskelig for en person som har norsk som morsmål som det er for deg.

Så Pia, nå er det på tide med en oppsummering. Hva har vi lært i løpet av de siste ti minuttene?

P: 1) Tenk lydbilder fremfor hvert enkelt ord. Du rekker ikke å oversette hvert ord!

2) Tenk trykk, der finner du de viktigste ordene du trenger for å forstå.

3) Følelser = ufullstendige setninger.


Å lytte til en ordsalat, det er slitsomt, du må hjelpe personen til å gi deg den informasjonen du trenger. Så tipset er: styr samtalen, snakk rolig og still spørsmål slik at du får den informasjonen du trenger.

 

Oppgaver